Forside UV og ozon  Varsling  Fakta om UV og ozon  Om UV-indeksene   
Mer informasjon
Statens strålevern
Solvett.no
Lokal luftkvalitet
Luftkvalitet.info
Utviklet og driftet av


www.nilu.no
nilu@nilu.no
UV og ozon
Spørsmål og svar


NILU har laget 11 separate bolker om UV-stråling og ozonlaget. Totalt gir alle bolkene en komplett oversikt over problematikken og gir en enkel populærvitenskapelig fremstilling.

  1. Hva er UV-stråling?
  2. Hvor sterk er påskesola?
  3. Hvor farlig er UV-stråling?
  4. Hva er UV-indeks?
  5. Hva er sammenhengen mellom UV-stråling og ozonlaget?
  6. Hva er egentlig ozonlaget?
  7. Hvorfor trenger vi ozonlaget?
  8. Hva er ozonhullet?
  9. Hvilke stoffer bryter ned ozonlaget?
  10. Er det sammenheng mellom klima forandringer og ozonnedbrytning?
  11. Hva er bakkenær ozon, og hvordan er forholdet mellom det og ozonlaget?


Mer informasjon?

NILU: Ozonlag og UV-stråling
Miljøstatus: Ozonlaget
UNEP: Twenty Questions and Answers About the Ozone Layer

 
Hva er UV stråling?

UV står for ultrafiolett stråling, Sola sender ut flere typer stråling, Synlig lys er den delen av strålingen vi ser. UV-stråling ser vi ikke. UV-stråling deles inn i tre hovedtyper etter bølgelengde: UV-A har bølgelengde på 315-400nm (1 nanometer, nm, er en millondels millimeter), blir ikke hindret av ozonlaget, og betraktes som mindre skadelig enn UV-B.

UV-B, med bølgelengde 280-315 nm, vil normalt i stor grad tas opp (absorberes)av ozonlaget. Med et gradvis tynnere ozonlag, vil stadig mer av UV-strålingen som når jordoverflaten komme i form av UV-B. Et tynnere ozonlag, vil føre til økt skade på planter og dyr. Graden av UV-B-skader avhenger av hvor store mengder atmosfærisk ozon som kan fungere som et filter, solens vinkel på himmelen og skydekket, som også skjermer jorda for en del av den ultrafiolette strålingen.

UV-C, med bølgelengde 200-280 nm, er dødelig. Heldigvis blir UV-C fullstendig absorbert av stratosfærisk ozon og oksygen. Selv med en sterk ozon-uttynning, vil UV-C ikke trenge igjennom atmosfæren.
til topp
 
Hvor sterk er solstrålingen?

Det er flere faktorer som avgjør hvor sterk UV-strålingen blir. Foruten tykkelsen på ozonlaget påvirkes UV- strålingen av:

Skyer:
Et tynt skydekke demper UV-strålingen ubetydelig. Et tykt skydekke kan dempe UV-strålingen med opptil 50%. I delvis skyet vær kan refleksjon fra skyer gi et UV-nivå som er høyere enn klarværsnivået.

Solhøyde:
Dess høyere sol dess sterkere UV-stråling. Dette betyr at UV-nivået vil variere sterkt med tiden på dagen, årstidene og med breddegraden.

Snø:
Ren nysnø reflekterer opptil 90% av UV-strålene. Eldre snø reflekterer mindre. Det betyr at ved klarvær i påsken, nysne og ved sen påske kan påskesola bli like sterk som midt på sommeren ved havet. Og da vet alle at det er lett å bli solbrent.
til topp
 
Hvor farlig er UV-stråling?

Ultrafiolett stråling kan påvirke helsen til dyr og mennesker f.eks. ved solforbrenning, snøblindhet og andre skader på øynene, hudskader og hudkreft. Videre kan immunforsvaret svekkes. Planteproduksjonen i hav og på land kan også bli mindre. Encellede alger, klorofyll og plantehormoner er særlig utsatt for skader fra UV-stråling. Når ozonlaget tynnes ut, blir jordens overflate utsatt for flere av de kortere bølgelengdene som skader levende organismer. Hvert år rammes ca. 1000 nordmenn av føflekkreft og rundt 200 dør hvert år av denne krefttypen.

Mer om helse virkning
UV-stråling hemmer allergiske reaksjoner i huden og påvirker immunsystemet, særlig i hudcellene, som ofte er kroppens fremste forsvarslinje mot infeksjoner. Vanligvis vil en vaksine som sprøytes inn i huden, utløse en immunreaksjon fordi de innsprøytede antigenene stimulerer produksjon av lymfosytter i huden. I UV-påvirket hud hemmes aktiviteten til cellene som produserer antistoff, og det blir en økning i antallet av en annen type celle, kalt effektor-T-celle. Disse T-cellene kan føre til at kroppen ikke oppfatter vaksinen som fremmed vev, og dermed ikke produserer antistoffer. Dette har følger ikke bare for utviklingen av hudkreft, men også for infeksjonssykdommer.

En rekke sykdommer kan bli påvirket av nedsatt immunreaksjon som følge av økt UV-B. Dette omfatter alle sykdommer som har et stadium der huden er involvert: Meslinger og andre virussykdommer som forårsaker utslett, som f.eks. vannkopper, herpes, parasittsykdommer der parasittene trenger inn i huden som f.eks. malaria, bakteriesykdommer som tuberkulose og spedalskhet, og soppinfeksjoner som candidiasis (fotsopp/trøske).

Global oppvarming forsterker problemene. Et varmere klima gjør at smittebærende insekter kan overleve i tempererte områder. Kombinasjonen av en økning av infeksjonssykdommer i et varmere klima og den evnen UV-B har til å nedsette immunreaksjoner, kan føre til alvorligere og mer utbredte infeksjonssykdommer i framtiden, mens vaksinasjonsprogrammene blir mindre effektive.

Hudkreft
Kombinasjonen av økt eksponering for UV-B-stråling, og UV-B-strålingens evne til å hemme kroppens immunforsvar, vil bety mange flere tilfeller av hudkreft. (Mange mennesker som soler seg, bruker solkremer med UV-B-filter. Det fører til at huden ikke føles sår så hurtig som den ellers ville blitt. Eksponering for UV-A kan derfor vare over et langt tidsrom. Rapporter viser at langvarig eksponering for UV-A trolig er farligere enn tidligere antatt.)

Det er påvist en klar sammenheng mellom UV-B-stråling og potensielt dødelig hudkreft. Etter hvert som UV-B hemmer hudens immunreaksjon, er det reduserte muligheter for at kroppens immunforsvar vil avstøte en voksende svulst.

Økende øyeskader
Forskning viser at øynene både hos mennesker og dyr blir mer følsomme etter gjentatt eksponering for store strålingsdoser. UV-B-stråling kan skade hornhinnen, linsen og netthinnen. Øyet reagerer først på UV-B-stråling ved å utvikle snøblindhet. Videre eksponering kan føre til grå stær. Grå stær er allerede den viktigste årsaken til blindhet i verden.

Kilde: UNEP/GEMS Library series no 7: The Impact of Ozone-Layer Depletion.
til topp
 
Hva er UV-indeks?

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen er. UV-indeksen er relatert til virkningen på hud. Virkningen av UV-A og UV-B stråling er inkludert i UV-indeksen. Dess sterkere UV-stråling dess høyere UV-indeks. En dobling av UV-indeksen halverer tiden for solforbrenning.

UV-indeks ved forskjellige scenarier
1. januar, Oslofjorden 320 DU og snødekke: 0.2
1. april, Oslofjorden 400 DU og barmark: 2.0
1. april, Oslofjorden 400 DU og snødekke: 3.0
1. april, Oslofjorden 200 DU og barmark: 4.3
1. april, Oslofjorden 200 DU og snødekke: 6.8
1. april, Finse 400 DU og snødekke: 3.0
1. april, Finse 200 DU og snødekke: 6.8
21. juni, Oslofjorden 350 DU: 5.1
21. juni, Oslofjorden 300 DU: 6.1
21. juni, Finse 350 DU og barmark: 5.7
21. juni, Hardangerjøkulen 350 DU og nysnø: 7.7
21. juni, Hardangerjøkulen 300 DU og nysnø: 9.3
21. juni, Tromsø 300 DU: 4.1
21. juni, Tromsø 350 DU: 3.4
21. juni, Mallorca og 300 DU: 9.6
21. juni, Kanariøyene og 300 DU: 10.6
21. juni, Mont Blanc 4800 m.o.h. 300 DU og nysnø: 16.2

Tabellen over er beregnet med modell, men justert etter de målinger som hittil er foretatt i Norge. UV-indeksene gjelder for skyfri himmel og midt på dagen. Normal ozonverdi i mars/april er ca. 400 DU, mens 200 representerer en ekstremt lav verdi. Verdier på 300 DU måles ofte. Om sommeren varierer tykkelsen mellom 280 DU og 400 DU.
til topp
 
Hva er sammenhengen mellom UV-stråling og ozonlaget?

UV-strålingens intensitet bestemmes blant annet av tykkelsen på ozonlaget. Når ozonlaget tynnes ut, blir jordens overflate utsatt for flere av de kortere bølgelengdene som skader levende organismer. Hvis ozonlaget brytes ned med 10 %, kan vi regne med minst 10 % høyere stråling. (for noen deler av UV-B er det mer )

Ozonlaget varierer naturlig som følge av normal meteorologi og naturlige kjemiske prosesser. På våre breddegrader er ozonlagets tykkelse normalt tynnest i oktober/november (ca 270 DU) og tykkest i mars/april (ca. 400 DU). I tillegg til dette kan kortidsvariasjoner spesielt om våren være store (+/- 20% i løpet av en dag). Slike variasjoner skyldes meteorologiske fenomener. Flere av de siste vintrene har det imidlertid forekommet menneskeskapt forurensning som har forrykket denne balansen slik at man kan oppleve meget lave ozonverdier også på vårparten. Dette skyldes en kombinasjon av lave temperaturer i stratosfæren og økte mengder av ozonødeleggende stoffer.
til topp
 
Hva er egentlig ozonlaget?

Vi finner større eller mindre mengder av ozon i alle høyder i atmosfæren. Mest ozon finner vi i den delen av atmosfæren som vi kaller for stratosfæren. Den strekker seg fra ca. 10 km og opp til ca. 40 km over bakken. Ca. 90% av alt ozon i atmosfæren finner vi mellom 10 og 30 km over bakken. Dette kalles ozonlaget. Dersom vi presset alt ozonlaget sammen i et tett lag med bare ozon ble det noen få millimeter. Måles i Dobson Unit, DU. 300 DU betyr at det ville vært 3 mm tykt lag dersom alt ozon ble samlet., 400 DU 4 mm.
Målinger verden over har vist at ozonlaget har blitt redusert de siste 20 årene. Siden 1969 er jordens ozonlag i gjennomsnitt redusert med 5 prosent over midlere breddegrader. Opptil 10 prosent ozonreduksjon er registrert om vinteren og våren over Europa, Nord-Amerika og Australia. Om sommeren og høsten er reduksjonen opptil 5 prosent. Hvis man ser bort fra andre faktorer som påvirker ozonmengden, som klimaendringer og vulkanutbrudd, antas det at ozonlaget nå er på sitt tynneste.
til topp
 
Hvorfor trenger vi ozonlaget?

Ozonlaget beskytter oss mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Uten ozon i atmosfæren ville vi ha blitt fullstendig solbrent i løpet av få minutter.

Ozon absorberer alt lys med bølgelengde kortere enn 290 nm (nanometer) og en god del av lyset mellom 290 og 320 nm. Dette området kalles UV-B. Det er denne strålingen som gjør oss solbrent, og det er denne strålingen solkrem primært er laget for å beskytte oss mot.

Reduksjon i ozonlaget fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) når jordoverflaten. Samtidige målinger av ozontykkelse og UV stråling i Antarktis har vist at når ozonlaget reduseres, øker UV-strålingen. Ozonhullet over Antarktis i okober 1993 førte for eksempel til en UV-stråling der som var mer intens enn strålingen som ble målt over San Diego, California, i hele 1993. Polare marine økosystemer er i det området hvor ozonrelatert UV-stråling forventes å øke mest.

Økt UV-stråling kan føre til skader på mennesker, planter og dyr samt i havets økosystemer.
til topp
 
Hva er ozonhullet?

Når forskerne bruker ordet "ozonhullet", da tenker vi på den kraftige reduksjonen i ozon som finner sted hvert år i september-november over Sydpolen. Dette er altså et årlig fenomen og det varer i ca. 2-3 måneder. Vanligvis er ozonhullet på det "dypeste" i begynnelsen av oktober. Ozonhullet ble oppdaget i 1985 av britiske forskere, og deres funn ble snart bekreftet av amerikanske satellitt-data fra instrumentet TOMS. Satellitt-data gir en veldig god oversikt over situasjonen.

Resultatene fra en stor undersøkelse over arktisk vinteren 2000 viser over 60 % lokal svekkelse av ozonlaget i 20 km høyde. Forskerne lurer nå på om klimaforandringene svekker gjenopprettelsen av ozonlaget etter ozonnedbrytningen de siste ti årene pga. KFKer og andre ozonødeleggende stoffer. Flere hundre forskere og ingeniører fra Europa og USA har oppholdt seg i Kiruna i vinter for å gjennomføre det hittil største felteksperiment innen ozonlagsforskning. Det er benyttet målinger fra bakken, fra ballonger og fly.
til topp
 
Hvilke stoffer bryter ned ozonlaget?

Ozonødeleggende stoffer er stoffer som kan bringe klor og brom opp til stratosfæren uten å bli brutt ned på veien opp gjennom troposfæren. De fleste kjemiske forbindelser blir brutt ned av kjemiske og fotokjemiske prosesser i troposfæren, men det finnes noe stoffer som ikke brytes ned i noen særlig grad her. Dette gjelder først og fremst klorfluorkarboner (KFK) og haloner. Dette er molekyler med ett eller flere karbonatomer der alle hydrogenatomene er byttet ut med klor eller brom. De viktigste KFKene er CFCl3 , CF2Cl2 og C2F3Cl3. De viktigste halonene er CF3Br, CF2Br2 , CF2ClBr og C2F4B2. KFKene har blitt brukt til en rekke formål: Drivgass i spray-bokser, kjølemiddel i kjøleskap og fryseskap, ekspandering av skumplast og til rensing (både av elektronikk og tøy). Halonene er blitt brukt til brannslokning.

Grunnen til at KFK og haloner ble tatt i bruk er at de er lite reaktive og at de ikke er giftige. De har derfor vært meget godt egnet til de formålene som de var beregnet for. Men nettopp pga. sin manglende evne til å reagere med andre stoffer kan de overleve transporten opp gjennom troposfæren og komme seg opp i stratosfæren. Her blir disse stoffene brutt ned av den intense og kortbølgete UV-strålingen som finnes i 30-40 km høyde, dvs. høyt oppe i ozonlaget. Når KFK og haloner brytes ned frigjøres atomært klor og brom og dette kan bryte ned ozon som beskrevet ovenfor.

I de senere årene har industrien utviklet forbindelser som har omtrent de samme egenskapene som KFK, men som ikke på langt nær er like skadelige for ozonlaget. Dette er de såkalte erstatningsstoffene. Eksempler på slike erstatningsstoffer er: CHF2Cl og C2H2FCl3 . Disse kalles for HKFK. Det som kjennetegner disse stoffene er at de inneholder ett eller flere hydrogenatomer. Dette gjør at disse stoffene blir mer reaktive slik at de brytes lettere ned i troposfæren. En liten del av disse stoffene greier likevel å nå opp til stratosfæren. Dette betyr at også disse stoffene er uønsket på lang sikt. De utgjør derfor en midlertidig erstatning for KFK.
til topp
 
Er det sammenheng mellom klima forandringer og ozonnedbrytning?

Ozonlaget og drivhuseffekten påvirker hverandre gjensidig. Forandringer i ozonlaget påvirker jordens klima og klima og meteorologiske forhold virker på ozonlagsnedbrytningen.

Drivhuseffekten gjør at den laveste del av jordens atmosfære, kalt troposfæren, varmes opp mens den øvre del av atmosfæren, stratosfæren, avkjøles. Lavere temperatur i stratosfæren fører til økt dannelse av polare stratosfæriske skyer hvor reduksjon av ozonlaget finner sted. Men nå er forskerne bekymret for at drivhusgasser også skaper f.eks en kjøligere atmosfære over arktisk som igjen gjør at forholdene for å bryte ned ozonlaget forsterkes. Det kan gjøre at effekten av reduserte utslipp av ozonnedbrytende stoffer oppveies delvis av utslipp av klimagasser

KFK og haloner er også drivhusgasser.
til topp
 
Hva er bakkenær ozon, og hvordan er forholdet mellom det og ozonlaget?

Mens ozon i de øvre lag av atmosfæren er bra fordi den beskytter jorden mot farlige solstråler, er ozon ved bakken farlig for helsen og miljøet. Ozon ved bakken dannes ved reaksjoner mellom nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC) under påvirkning av sollys. De høye nivåene av ozon ved bakken i Sør-Norge henger sammen med langtransporterte tilførsler av forurenset luft sørfra. Lokale, norske utslipp bidrar også noe. Den klart viktigste kilden til utslipp av NOx i Europa er veitrafikk, mens utslippene i Norge er omtrent like store fra veitrafikk og skipstrafikk. For NMVOC-utslippene i Europa er veitrafikk og bruk av løsemidler de største kildene, mens de største norske utslippene kommer fra lasting av råolje.

Det er ingen sammenheng mellom bakkenær ozon og ozonlaget, selv om det er samme stoff.
til topp
 



Disse sidene om UV-stråling og ozonlaget drives i samarbeid mellom Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Statens strålevern og Miljødirektoratet. Varslene utarbeides i samarbeid mellom NILUSTORM Weather Center og Met.no på basis av satellittobservasjoner.

  

Sjekk observasjonene
Her kan du se faktiske observasjoner av både UV-stråling og tykkelsen på ozonlaget fra målestasjoner spredt over hele Norge siste dager, måneder og år.

Velg område fra kartet

Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-norge Nord-norge Svalbard

Fakta om UV stråling:

Hva som påvirker UV-strålingen

Årlig variasjon av UV-stråling i Norge

Helseeffekter og beskyttelse:

Solvettreglene

Helseeffekter av UV stråling

Hvordan beskytte seg mot solstrålene?

Utdypende informasjon:

Nasjonale tiltak

Strålevernets sider om UV-nettverket

Det er stort sett stoff fra Kreftforeningen som etter avtale er brukt på disse sidene angående effekten av solstrålingene og hvordan beskytte seg på mot strålingen.

Nasjonalt UV-nett
Nettverket er et samarbeid mellom Helsedepartementet og Klima- og forurensninsdepartementet og systemet driftes av Statens strålevern og Miljødirektoratet ved NILU.